Havbruk
Den Norske havbruksnæringen har utviklet seg til en stor næring som produserer trygg, sunn og god sjømat og skaper viktige arbeidsplasser og verdier for Norge. I dag drives det oppdrett av blant annet laks, regnbueørret og andre arter langs hele kysten og på innlandet. Et bærekraftig oppdrett som sikrer at det miljømessige fotavtrykket holdes innenfor akseptable rammer er en forutsetning for langsiktig vekst av næringen.
Til denne næringen spesial tilpasser O.B. Wiik AS produkter og tjenester i form av haller, arbeidstelt, og industrielle tekstiler til beskyttelse av varer og mennesker. Våre løsninger tåler de tøffeste vær forhold, og benyttes både under produksjon og lagring. Produktene O.B Wiik leverer sikrer verdier og gode arbeidsforhold for ansatte i selskapene som leverer kvalitetsprodukter til et globalt marked.
Fiskeoppdrett – en viktig næring i vekst
Norsk fiskeoppdrett begynte i liten skala i 1970-årene. De siste tiårene har næringen vokst kraftig, og Norge er nå verdens største eksportør av oppdrettslaks.
I 2018 ble det solgt nesten 1,3 millioner tonn laks til en verdi av rundt 65 milliarder norske kroner.
Oppdrettsnæringen ønsker å produsere mest mulig fisk med bruk av minst mulig fôr. En effektiv drift kommer også miljøet til gode, men den stadige økningen i produksjonen gjør at de samlede miljøvirkningene likevel øker.
Det finnes rundt 1100 slike anlegg langs kysten. De fleste finnes på kyststrekningen fra Stavanger i sør til Nordkapp i nord.
Kilde: Miljødirektoratet
Havet – vår nærmeste nabo
Et værhardt miljø med kraftig vind og sjøsprøyt er ingen sak for en WiikHall med PVC-duk satt opp i stål-, eller aluminiumkonstruksjoner. Tollvesenet, havnemyndigheter og kommersielle aktører er blant våre referansekunder som benytter våre produkter der de værmessige utfordringer er størst.
WiikHallen gjør at varer før, under, og etter produksjon, kan stå trygt i tøffe havmiljøer før eventuell omlasting og utkjøring. Vi leverer tekniske tilpasninger og areal i høyde, bredde og lengde, produsert etter våre kunders ønsker. Dette gjør at produktene og utstyret kan stå uten fare for å skades.
Havbruk og kystens næringer
Havbruk og andre næringer i tilknytning til oppdrettsanlegg eller andre næringer som offshore og havbruk, har unike, norske krav og opplever noen av de samme tøffe og robuste behovene som havnetrafikk. En WiikHall i umiddelbar nærhet til hav og havnemiljøer har den store fordelen at den er rask å sette opp, enkel å flytte og tilpasse til nye behov, som for eksempel endrede lastevolumer eller generell vekst og nye lagerbehov. Vi kan levere løsninger spesifikt for hver enkelt lokasjon langs hele kysten, med muligheter for kjøp og også muligheter fir finansiering via leasing eller leie. Vi kan ta ansvar for hele prosessen fra ide og lokale krav til ferdig montert hall.
WiikHallen tilpasses enkelt til våre kunders ønsker og krav til transport, med ramper kjøreporter eller med andre fasiliteter som belysning, ventilasjon, oppvarming m.m.
Fakta om påvirkning
Rømt oppdrettsfisk, lakselus og utslipp
De største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen er rømming av laks og lakselus. Fiskeoppdrett gir også utslipp av næringssalter og organisk materiale.
Påvirkning fra fiskeoppdrett.| Figur: Miljødirektoratet, Miljøstatus
Rømt oppdrettsfisk
Rømt oppdrettslaks har negative konsekvenser for ville stammer av laksefisk. Rømt fisk som vandrer opp i vassdragene, og som gyter med villaksen, kan påvirke villaksens genetiske mangfold og produktivitet.
Rømt fisk kan også spre fiskesykdommer til villfisken.
Lakselus
Flere hundre millioner oppdrettslaks i merder i fjordene har vist seg å gi gode vekstvilkår for lakselusa. Lakselusa er et lite krepsdyr som de senere årene har blitt en stor trussel mot villaks og sjøørret, og i verste fall kan bidra til å utrydde enkeltbestander av vill laksefisk.
Tilførsler av næringssalter
Tilførsler av næringssalter fra fiskeoppdrett kommer fra rester av fiskefôr og fiskenes avføring. Mengden næringssalter som slippes ut per tonn produsert fisk, har blitt halvert de senere årene.
Samtidig har produksjonen økt så mye at fiskeoppdrett er den største kilden til utslipp av næringssalter langs kysten fra Lindesnes til Nordkapp. Slike utslipp kan gi økt algevekst og føre til overgjødsling i innelukkede fjordområder med grunne terskler.
Bruk av kobber og andre legemidler
Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av legemidler for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
Flere tiltak er nødvendig
Myndighetene ønsker å legge til rette for at oppdrettsnæringen skal bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. Det er samtidig viktig at det også tas hensyn til fiskere, lokalbefolkning og hyttefolk og deres muligheter til å bruke havet og kystområdene.
Havforskningsinstituttet peker på behovet for et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere risikoen knyttet til fiskeoppdrett, og har siden 2010 på oppdrag fra myndighetene utarbeidet årlige risikorapporter.
Tiltak mot rømming av oppdrettsfisk
Fiskerimyndighetene og oppdretterne har en visjon om null rømming, men det har vist seg vanskelig å nå dette målet. Det føres statistikk over innrapporterte rømningshendelser fra oppdretterne, og oversikten vises på Fiskeridirektoratets nettsider.
Forskrift om krav til teknisk standard for flytende akvakulturanlegg (Nytek-forskriften) stiller krav til utforming og drift av oppdrettsanlegg for å redusere risiko for rømming av oppdrettslaks. Forbedrede driftsrutiner, bedre anlegg og en best mulig plassering av anleggene bidrar til å redusere rømmingen.
Et nasjonalt overvåkingsprogram for å beregne innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdrag ble opprettet i 2014. Tiltak skal iverksettes når innslaget av oppdrettslaks er mer enn 10 prosent, dokumentert gjennom dette overvåkingsprogrammet.
I 2017 ble det gjennomført utfisking av rømt oppdrettsfisk i 52 elver.
Tiltak mot lakselus
Oppdretterne er pålagt å bekjempe lakselus når lusemengden har nådd et gitt nivå, men dessverre er flere av kjemikaliene også giftige for krepsdyr som lever rundt anleggene.
At lakselusa har utviklet resistens mot de vanligste og mest effektive kjemikaliene, er også blitt et problem. De siste årene er det derfor tatt i bruk alternative metoder for lusebekjempelse, som eksempelvis bruk av rensefisk. Dette har gjort at bruken av lakselusmidler har gått ned.
Men metoden med bruk av rensefisk er ikke uproblematisk, da mesteparten av rensefisken dør i merdene.
I 2019 ble det innført strengere regler for lusebehandling, spesielt i nærheten av rekefelt og gyteområder for torsk.
Tiltak for å redusere utslipp av næringssalter
Det er viktig å få mer kunnskap om hvordan næringssalter og organisk materiale påvirker miljøet.
De siste årene har myndighetene begynt å stille krav om mer omfattende miljøovervåking av området under og rundt oppdrettsanleggene. Dette gir både oppdrettere og forvaltningen mer kunnskap, slik at det skal være mulig å sette inn tiltak før miljøet tar skade.
Særlig beskyttelse for viktige fjorder og vassdrag
For å gi de viktigste laksebestandene særskilt beskyttelse ble det i 2007 opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. Gjennom forskrift er det vedtatt at det ikke skal etableres nye matfisk- eller stamfiskanlegg for laksefisk i nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag.
I tillegg er eksisterende anlegg underlagt strenge driftskrav, blant annet strengere krav til rømmingssikring og kontroll av lakselus og annen sykdom.
Kilde: Miljødirektoratet
